Siste

Stress – vår venn eller fiende?

Er du stresset om dagen? På jobben eller i livet generelt? Eller kanskje kollegaer eller venner forteller deg om hvor stresset de er? Kanskje du nå kom på alle tingene du burde gjort? Kanskje merker du bare av å lese disse spørsmålene at det knyter seg litt i magen, hjerterytmen øker, pusten går raskere, du blir klam i hendene, tørr i svelget eller litt urolig på stolen? Kanskje du til og med opplever at du faktisk blir litt stresset av å kjenne at du blir stresset! Mest sannsynlig opplever du også dette som ubehagelig og vil at det skal forsvinne så fort som mulig. Men hva om noen fortalte deg, til tross for ubehaget du opplever, at akkurat denne reaksjonen ikke trenger å være farlig eller skadelig. Og hva hvis noen fortalte deg at stress faktisk kan gjøre deg smartere, sterkere, lykkeligere og skape mening i livet ditt1? Tenk hvis stress kunne blitt din nye venn!

Hvis du er villig til å gi dette et forsøk, må du bli med oss litt videre. Da kan vi tilby deg en bedre forståelse av hva stress egentlig er, hvordan en ofte tenker under stress og hvordan stress manifesterer seg i organisasjoner. Til slutt vil vi tilby konkrete tips for hvordan både du selv og din organisasjon kan møte stress på en mer hensiktsmessig måte, slik at en kan alliere seg med det!

“Hva hvis noen fortalte deg at stress faktisk kan gjøre deg smartere, sterkere, lykkeligere og skape mening i livet ditt?”

Hva er egentlig stress?

Begrepet stress brukes ofte vidt i mange ulike sammenhenger, både i dagligtale og litteraturen. Riktignok ofte i en negativ sammenheng. På mange måter kan stressreaksjonen i kroppen vår sammenlignes med en alarm2. Denne alarmen går av som en helt normal reaksjon i møte med ulike krav og utfordringer som vi mennesker opplever2.
Ved stress skjer det en aktivering i det sympatiske nervesystemet som starter opp produksjonen av ulike stresshormoner, som gjør at hjertet ditt slår raskere, lungene tar opp mer oksygen, du blir mer våken, tørr i svelget, og svetteutskillelse og kroppstemperaturen øker. Formålet med denne aktiveringen er å gjøre oss bedre i stand til å håndtere de utfordringene og kravene vi møter2. Reaksjonen er altså ikke bygget biologisk inn i oss for å skade oss, men for å drive oss til handling og gi kraft og energi for å tilegne oss og beskytte det vi bryr oss om. Stressreaksjonen har i tillegg overlevelsesverdi for både mennesker og dyr2, som på mange måter gjør det kontraintuitivt å betrakte stress som noe farlig. Likevel vil denne fysiologiske reaksjonen kunne oppleves ubehagelig. Vi vil derfor ofte at reaksjonen skal forsvinne, eller prøve å unngå den. Men dette er også selve hensikten med stress. Uten dette ubehaget hadde vi heller ikke blitt motivert til å handle. På en måte kan vi anse stress som en reaksjon som skjer i kroppen fordi noe vi bryr oss om, står på spill4.

Om du husker tilbake til tidligere situasjoner, f.eks. under en eksamen, et viktig jobbintervju, en viktig presentasjon på jobben eller korte tidsfrister, var du nok mest sannsynlig ganske stresset. Har du tenkt på om det kanskje var akkurat dette stresset som ga deg energi, økt oppmerksomhet og våkenhet for å mestre dette? Og hvis du ser tilbake, hvorfor ble du egentlig stresset? Kanskje fordi dette betydde noe for deg?

“Uten ubehaget som stress medfører hadde vi heller ikke blitt motivert til å handle”

Hva er det som stresser oss?

Det som stresser oss refereres i psykologien til som «stressorer»2. Dette kan være alt fra korte tidsfrister på jobben, store arbeidsmengder, ansvar, roller, konflikter, hektisk familieliv, personlige relasjoner og helse. Disse stressorene kan både være fysiske og psykologiske5. En fysisk stressor kan for eksempel være at vi opplever noe som en trussel for vår egen sikkerhet, som hvis noen oppfører seg truende mot oss5. En psykologisk stressor kan også handle om en opplevd trussel, men viser da til noe som kan true vår opplevelse av oss selv, som vår sosiale status eller selvbilde5. F.eks. hvis du skal holde en presentasjon for lederteamet på jobben, og du ønsker å imponere dem. Hvordan vi vurderer disse stressorene utgjør stressreaksjonen vår videre. Det som foregår fysisk inni kroppen i møte med en slik stressor, er stressreaksjonen. Hvordan vi tolker og vurderer både stressoren og den fysiske stressreaksjonen, vil ofte refereres til som hele stressopplevelsen2.

Hvordan tenker vi under stress?

Mennesker vil ofte respondere på situasjoner slik de tolker dem. Det personer ofte gjør i møte med en stressor er å gå inn i en vurderingsprosess. Her skjer det en form for beregning av kravene vi møter, i forhold til ressursene vi har tilgjengelig5. Hvis vi opplever en ubalanse mellom kravene og ressursene vi har, vil en slik beregning kunne starte en stressreaksjon. Beregningene vi gjør omhandler ofte fire ulike aspekter5:

1. Vurdere kravene som stilles
2. Vurdere ressursene vi har til å håndtere kravene
3. Vurdere konsekvensen situasjonen kan ha for oss
4. Vurdere den personlige meningen og hva det betyr for oss

La oss sette denne vurderingsprosessen inn i et praktisk eksempel du sikkert har vært borti før. Du har fått ett jobbintervju for en jobb som du har veldig lyst på. I første runde vil du gjerne vurdere kravene som stilles, i form av: «Hvor vanskelig kommer intervjuet til å være?». På samme tid i vurderingsprosessen foregår det en annen vurdering, hvor du vil vurdere din opplevde evne til å håndtere situasjonen: «Hvilke ressurser har jeg for å håndtere intervjuet?». Slike ressurser kan være dine evner, kunnskap, dine verbale ferdigheter, sosiale ferdigheter og menneskene du har rundt deg som kan gi emosjonell støtte5. Om du her tenker at kravene for dette jobbintervjuet overgår dine ressurser, vil du mest sannsynlig oppleve mye stress allerede.

Videre i vurderingsprosessen vil du ta stilling til de mulige konsekvensene av å feile eller ikke klare å mestre situasjonen. Denne vurderingen vil inkludere både alvorlighetsgraden av konsekvensene, forventningene til mestring og sannsynligheten for det gitte utfallet. «Hva vil skje om jeg ikke mestrer dette?», «Hva er sannsynligheten for at jeg ikke klarer det?» og «Har jeg mestret slike situasjoner tidligere?». Om konsekvensen av å feile oppleves som kostbar og veldig sannsynlig å inntreffe, samtidig som du har en negativ forventning til at du vil mestre situasjonen, vil dette videre kunne øke opplevelsen av stress5.

“Om konsekvensen av å feile oppleves som kostbar og veldig sannsynlig å inntreffe, samt at du har en negativ forventning til at du vil mestre situasjonen, vil dette kunne øke opplevelsen av stress”



Til slutt foregår den siste vurderingen som er den psykologiske meningen av konsekvensene for deg. Disse meningene kan være relatert til våre grunnleggende verdier, oppfatninger og holdninger om oss selv og verden5. Her vil noen oppfatninger og personlige standarder kunne gjøre oss sårbare i møte med spesifikke stressorer5. For eksempel om du opplever at dine tanker og følelser rundt din egen verdi avhenger av hvor suksessfull du er i slike situasjoner og at du får denne jobben, vil det å feile på dette jobbintervjuet kunne øke stressreaksjonen, da det kan true ditt selvbilde og verdier.

Det som er et interessant poeng under en slik vurderingsprosess, er at disse ulike vurderingene ofte kan være forvrengt i forhold til det som er realistisk5. For eksempel er det ikke uvanlig at mennesker ofte overestimerer vanskelighetsgraden av kravene under stress, samtidig som de undervurderer seg selv og sine egne ressurser5. På samme tid kan en også overdrive de negative konsekvensene som vil inntreffe og overestimere sannsynligheten for at man feiler. Samtidig vil man også kunne forholde seg til irrasjonelle oppfatninger om seg selv under en slik vurderingsprosess som5: «Om jeg ikke lykkes med dette jobbintervjuet og ikke får jobben, betyr det at jeg er en taper».

“Hvordan vi vurderer kravene vi møter, ressursene vi har tilgjengelig, konsekvensene av situasjoner, forventingene til mestring og den personlige meningen for oss selv, vil kunne påvirke hele stressopplevelsen vår”


Hvordan vi vurderer kravene vi møter, ressursene vi har tilgjengelig, konsekvensene av situasjoner, forventingene til mestring og den personlige meningen for oss selv, vil kunne påvirke hele stressopplevelsen vår. Dette kan også vise hvorfor mennesker reagerer forskjellig i møte med de samme stressorene. Noen vil bli mer sårbare og oppleve større belastning i noen situasjoner enn andre, og motsatt, fordi vi vurderer, verdsetter og tolker dem forskjellig5.

En kobling mellom kropp og sinn

Når vi gjør ulike vurderinger vil kroppen vår altså respondere på dem2. Dette viser til en nær kobling mellom kropp og sinn. Samtidig kan det også gå den andre veien. Har du for eksempel opplevd å bli stresset av at du kjenner at du blir stresset? I utgangspunktet er det ikke en fysiologisk forskjell på det stresset vi opplever i ulike situasjoner2. Derimot vil ulike fortolkninger av stress-symptomer kunne påvirke vår tro på om vi er i stand til å møte de utfordringene vi står ovenfor. Om vi tolker disse symptomene som uakseptable eller skremmende vil dette kunne øke stressreaksjonen vår. I mange tilfeller vil mennesker kunne tolke stress symptomer som et tegn fra kroppen på at de ikke er i stand til å stå i situasjonen de er i. En slik fortolkning av stress-symptomer, kan i det videre redusere vår mestringstro til å håndtere situasjonen vi står i og fremtidige situasjoner2.

“Ulike fortolkninger av stress-symptomer vil kunne påvirke vår tro på om vi er i stand til å møte de utfordringene vi står ovenfor”



La oss ta det inn i et nytt praktisk eksempel. Du skal holde en presentasjon for lederteamet på jobben. Du har laget en god PowerPoint og forberedt deg godt. I det du entrer rommet og møter blikkene til lederne, kjenner du en knytende følelse i magen. Hjerterytmen din øker, du blir tørr i svelget og klam i hendene. Etter hvert som du merker symptomene, blir du usikker på om du er godt nok forberedt. «Kan jeg dette godt nok?», kanskje du også tenker; «Om jeg hadde kunnet dette godt nok, hadde jeg ikke blitt stresset!». Etter hvert blir du også kanskje usikker på om du klarer å håndtere reaksjonen du har inni deg, samtidig som du skal holde presentasjonen.

Den overnevnte situasjonen, eller lignende situasjoner hvor vi er blitt usikre eller stresset av å føle på vårt eget stress, har de fleste av oss opplevd flere ganger. Likevel er ikke opplevelsen av stress et tegn på at du ikke er skapt for å stå i slike øyeblikk, at du er svak, ikke flink nok, ikke smart nok eller tøff nok. Det er heller et tegn på at vi står i et øyeblikk hvor noe vi bryr oss om står på spill4. Og når kroppen vår erkjenner at noe viktig står på spill, så gjør den seg klar for å hjelpe oss å møte øyeblikket så godt rustet som mulig. Du får økt fokus, sansene dine skjerpes og energi mobiliseres. På en måte kan en si at en endres rent fysiologisk, til en slags superversjon av seg selv.

Stress – vår venn eller fiende?

På mange måter er det ikke så rart at vi mennesker opplever stress som ubehagelig, skadelig eller farlig. Stress har som hensikt å skape et ubehag for å motivere oss til å handle. Samtidig hører vi stadig om hvor skadelig stress kan være, og at det må reduseres eller unngås. I mange tilfeller kan en slik fremstilling forsvares, da mye av stressforskningen viser til både psykiske og fysiske negative helseutfall og konsekvenser av kronisk eller vedvarende stress6. Innsiktsfull stressforskning fra Standford University av Dr.Kelly McGognial, har likevel vist at stress fenomenet er mye mer komplekst enn tidligere antatt og snarere et paradoks, enn ensbetydende negativt. Stress kan ha store negative helsekonsekvenser for oss, men dette avhenger i stor grad av om vi tror at stress er dårlig for oss4. Dette paradokset kan illustreres ved hjelp av en studie som Dr.McGognial selv henviser til, der stresset til 30 000 voksne ble målt over åtte år3. Resultatene viste at de som opplevde høy grad av stress i livet hadde en 43% større sjanse for å dø tidlig – men dette gjaldt kun de menneskene som trodde at stress var skadelig. De som opplevde høy grad av stress, men ikke trodde stress var skadelig, hadde faktisk færre dødsfall sammenlignet med de som levde mindre stressende liv3. En global forskningsrapport fra Gallup har også vist at 33% av oss rapporterer å være veldig stresset. Samtidig viser denne rapporten til at jo høyere stressindeks for et spesifikt land, jo høyere nivå av rapportert velvære, forventet levetid, tilfredshet og GDP4. Forskning har og vist at både kroppen og hjernen vår kan utvikle seg, lære og bli sterkere av stressfulle opplevelser, om vi ikke ser stress som skadelig4. Hvordan vi tenker om stress, kan dermed påvirke hvordan kroppen vår responderer på stress, med tilhørende helseutfall6.

“Stress kan ha store negative helsekonsekvenser for oss, men dette avhenger i stor grad av om vi tror at stress er dårlig for oss”


Om utgangspunktet vårt er at livet burde vært stressfritt, vil de tingene som stresser oss, kunne oppleves som problemer. Og det er ingen som er spesielt glad i problemer. F.eks. vil det å oppleve stress på jobben, kunne oppleves som at det er noe galt med jobben, eller at du ikke er skapt for denne jobben. Stress kan slik oppleves som et tegn på at du ikke strekker til, der du føler du burde. Her kan derimot stress heller anses som en indikasjon på at du bryr deg om jobbutførelsen din, organisasjonen, dine sjefer, kollegaer og deg selv. Når noe vi bryr oss om står på spill, aktiveres kroppen for å gi oss den ekstra ressursen vi trenger, for å tilegne og beskytte det vi verdsetter4.

Om vi prøver å akseptere stress og anerkjenne det som kroppens og hjernens forsøk på å hjelpe oss å håndtere livet, kan stress utvikle oss4. På samme tid kan denne responsen hjelpe oss til å skape mer meningsfulle liv for oss selv4. Når mennesker rapporterer hva som stresser dem, svarer de ofte jobb, personlige forhold, foreldreansvar, helse og omsorg4. Ofte er altså de tingene som stresser oss, tingene vi bryr oss om. Om vi så ønsker et stressfritt liv, vil dette på mange måter bety at vi må velge vekk de tingene som utvikler oss og gir livet mening og verdi.

Tips om hvordan en selv kan møte stress

1. Revurder hvordan du tenker om stress – vær bevisst holdningen din til stress under stress
Å endre holdning kan ta tid – vær tålmodig og grei med deg selv. En kan prøve å være bevisst på hvordan en vurderer stress og tolker kroppens reaksjoner: F.eks. om du har som vane å vurdere det som skadelig eller negativt, kan du endre måten du vurderer stressreaksjonen på. Neste gang du opplever stress, og kjenner symptomene, kan du prøve å vurdere det som:
«Dette betyr noe for meg – nå aktiveres kroppen for å hjelpe meg». Stress gir deg energi!

2. Kartlegg hva skaper stress for deg og hvorfor
Det er mye forskjellig i livet som kan stresse oss. Ytre krav kan skape stress. Disse har du mindre kontroll over, som gjør dem vanskelig å endre. Samtidig setter du også personlige krav til deg selv. Disse har du derimot større kontroll over, som dermed betyr at de kan justeres. For å forstå deg selv og ditt eget stress bedre, kan du prøve å kartlegge det gjennom en liten selvrefleksjon: F.eks. «Hva er det som stresser meg? Betyr dette noe for meg? Hvorfor betyr dette noe for meg? Hvilke krav setter jeg for meg selv og hvorfor? Er dette rimelige krav eller urimelige høye krav?». Dette gir rom for å prioritere verdiene dine og sette grenser for deg selv og andre. Samtidig vil du kanskje finne ut av hva som egentlig er viktig for deg, verdt å stresse med (bry seg om), og ikke. Det kan kanskje overraske deg.

3. Søk støtte og gi støtte
Å snakke med gode venner, familie eller kollegaer når en opplever stress kan gjøre at situasjonen oppleves mindre belastende. Ingen er alene om å stresse. Dette er heller en av de tingene som gjør oss menneskelig og knytter oss sammen. Det å søke støtte i hverandre kan gjøre at vi føler oss mindre ensomme i situasjonen vi står i, da det tross alt er en opplevelse alle kan relatere til. Samtidig vil det å kunne gi andre støtte når en selv er stresset, faktisk kunne øke vår egen selvtillit og mestringstro4!!

4. Fleksibelt forhold til følelser og tanker
Har du noen gang tenkt over hvordan du tenker? Eller tenkt over hvordan du tenker under stress? Når vi er stresset kan det forekomme ulike tanker om oss selv, egen mestring, konsekvenser og utfall, som kan gjøre oss usikker. Det er helt greit og naturlig at slike tanker og følelser kommer og går. Derimot betyr ikke dette at de gir et realistisk bilde av deg, situasjonen eller mulige utfall. Under stress kan vi prøve å anvende et fugleperspektiv over våre tanker og følelser: Vi kan observere hvilke tanker som kommer og møte dem med en vennlig og ikke-dømmende holdning9. Ved å trene på bevisst oppmerksomhet, aksept og observasjon av tanker på en ikke-dømmende måte, kan man oppnå økt valgfrihet i møte med dem10. Meditasjon og ulike mindfullness-øvelser kan trene opp denne evnen, og i større grad gjøre oss i stand til å frikoble oss fra uhensiktsmessige tankeprosesser som bekymring og grubling9.

5. Se situasjoner som muligheter for læring og utvikling – ikke prestasjoner
Stress er ofte nært koblet til at en er redd for å ikke mestre eller prestere. Det er ikke våre prestasjoner som uttrykker verdien vår – vi er ikke våre prestasjoner.  Om vi klarer å erkjenne vår egen verdi uavhengig av hva vi mestrer og ikke, kan vi se slike situasjoner i et nytt lys. I situasjoner hvor vi er stresset, kan vi heller dra nytte av energien, og rette fokuset mot hva vi kan lære og utvikle, istedenfor hva vi “burde” prestere og mestre. Slik sett vil vil vi i de fleste tilfeller sitte igjen med en gevinst uavhengig av utfallet – vi lærte noe! Livet er ikke en eneste lang prestasjon, hvor vi skal mestre alt, håndtere alt, kunne alt og vite alt. Det er faktisk et urimelig krav å stille! Tvert imot skal vi gjøre feil, lære, utvikle og endre oss hele veien.

Hvordan kan stress manifestere seg i organisasjoner?

Stress som oppstår i arbeidslivet refereres til som arbeidsrelatert stress. Dette kjenner de fleste av oss til, både på godt og vondt. Når vi opplever stress i arbeidslivet, handler dette ofte om en opplevelse av at kravene og forventningene i jobben er større, enn hva vi er i stand til å takle, mestre eller kontrollere7. Det oppleves altså som at det eksisterer en ubalanse mellom de situasjonelle kravene som stilles og de ressursene vi har tilgjengelig for å møte dem. Selv om stress i seg selv ikke nødvendigvis trenger å medføre negative helseutfall for arbeidstakere, må det fortsatt erkjennes at dette er konsekvensen for mange. Arbeidstakere som opplever stress over lengre tid kan utvikle både alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer7.

Noen sentrale faktorer som ofte henvises til som forløpere for arbeidsrelatert stress er dårlig organisering på jobben, uklare eller urealistiske forventinger og krav, manglende ressurser og manglende støtte fra kollegaer og nærmeste leder7. For eksempel vil det å gi en nyansatt arbeidsoppgaver som ikke står i forhold til deres kompetansenivå eller erfaring, uten tilstrekkelige ressurser, kunne være et urimelig krav å stille. På samme måte vil det å gi arbeidstakere så korte tidsfrister at de generelt må jobbe overtid og utenfor egen arbeidstid, være en urimelig forventing å ha til ansatte. Det vil følgelig være et mål å gi ansatte utfordrende nok arbeidsoppgaver, for å gi dem en reell mulighet for utvikling og læring. I tillegg er det viktig at de kravene som stilles står i forhold til ressursene en har tilgjengelig. Om arbeidstakere opplever høye jobbkrav og samtidig har ressursene som kreves for å tilfredsstille disse kravene, kan arbeidstakere oppleve utvikling, læring og mestring2.

“Om arbeidstakere opplever høye jobbkrav og samtidig har ressursene som kreves for å tilfredsstille disse kravene, kan arbeidstakere oppleve utvikling, læring og mestring”

For å møte arbeidsrelatert stress på en hensiktsmessig måte i organisasjoner, er det viktig at stress ikke gjøres til et individuelt problem hos arbeidstakeren6. Det er individuelle forskjeller i hva som stresser mennesker og hvordan man håndterer og responderer på stress. Derimot omhandler ofte arbeidsrelatert stress om samspillet mellom arbeidsforholdene og det enkelte individ7. Det er viktig at arbeidsgivere erkjenner at de kravene eller forventingene som stilles, samt arbeidsforholdene, er faktorer som arbeidstakere ofte har liten innflytelse eller kontroll over.

Etter norsk arbeidsmiljølovgivning skal arbeidsgiver tilrettelegge for et godt psykososialt og helsefremmende arbeidsmiljø6. Samtidig er arbeidstakere pliktige til å medvirke i dette arbeidet. Det er dermed naturlig å tenke at ansvaret for å håndtere arbeidsrelatert stress hviler på begge partene i arbeidslivet: arbeidsgiver og arbeidstaker7. Det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet har vist seg å ha stor betydning for arbeidstakeres velvære og helse. For at arbeidstakere skal kunne utvikle seg, lære og oppleve mestring, er det viktig å etablere et godt samarbeid om håndtering av arbeidsrelatert stress, mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette vil kunne føre til lavere sykefravær og kostnader knyttet til arbeidsrelatert stress, økt engasjement, økt produktivitet og bidra til et godt arbeidsmiljø6.

Tips til hvordan organisasjoner kan møte stress

1. Skap en åpen dialog rundt krav, forventinger, behov og ressurser med ansatte
For å skape muligheter for utvikling, læring, mestring, engasjement og produktivitet, kan det være hensiktsmessig å rådføre seg med ansatte. De vet ofte hvor skoen trykker. Her kan en foreta forventningsavklaringer, og sammen se på kravene som stilles i forhold til ressursene som er tilgjengelige. En relevant forventningsavklaring i dagens arbeidsliv er f.eks. «Hvor tilgjengelig er det forventet at jeg skal være?». Via mange ulike kommunikasjonskanaler, er vi mer tilgjengelig enn noensinne, også for arbeidsgiver. Dette kan medføre at en får et uklart skille mellom jobb og privatliv, som for mange kan oppleves som en overskridelse av personlige grenser. En åpen og ærlig dialog mellom arbeidstakers og arbeidsgivers ønsker og behov, kan derfor være nødvendig for å skape gode rammer i arbeidslivet.

2. Kompetansebygging
I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å hjelpe ansatte med å utvikle sin kompetanse, for å kunne møte de kravene og forventingene som stilles. Dette kan være utvikling av praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap eller ha mentorordninger.

3. Tilbakemelding på arbeid og anerkjennelse
For at ansatte skal vite hva som forventes av dem er det viktig med gode og jevnlige tilbakemeldinger på arbeidsutførelser. Tilbakemeldinger er også viktig for at ansatte skal ha mulighet for læring og utvikling. Samtidig er det viktig at en finner tid til å anerkjenne ansatte for det arbeidet de gjør, slik at de opplever mestring.

4. Gi ansatte medbestemmelse
Om ansatte selv kan få være med å bestemme hvordan arbeidsoppgaver skal utføres, eller evt. ordninger for fleksitid, vil dette kunne gi ansatte en større opplevelse av kontroll og forutsigbarhet under stress.

5. Skap et miljø basert på psykologisk trygghet, samarbeid og sosial støtte
Det er viktig å utvikle et arbeidsmiljø hvor ansatte gis mulighet til å støtte hverandre gjennom krevende perioder, og der det er trygt å uttrykke det man opplever som vanskelig eller utfordrende. På slik måte kan man føle seg mindre ensom, støtte hverandre og samarbeide bedre. Dette kan f.eks. være at man tilbyr noen praktisk hjelp med en arbeidsoppgave, gir hverandre tips, holder teambuilding eller gir emosjonell støtte og lytter aktivt. Her kan man sammen hjelpe hverandre og samarbeide over målstreken, som ofte føles bedre og gir bedre resultater, enn å løpe milen alene.

6. Stressmestringskurs for ansatte og ledere
Noen ganger kan det være vanskelig å håndtere stress selv og/eller hjelpe andre. Vi opplever og responderer alle forskjellig på stress. Organisasjoner kan hjelpe ansatte og ledere med å håndtere stress, ved hjelp av ulike stressmestringskurs, enten de tilbyr dem selv eller leier inn tjenester.

Hva kan Studentkonsulenten bidra med?

I dagens arbeidsliv er stress noe som de aller fleste av oss kjenner til, på godt og vondt. Selv om stress ikke trenger å være skadelig eller påvirke oss negativt, kan det fortsatt være krevende å vite hvordan en skal møte det på hensiktsmessig måte. Det kan dermed være nyttig med bistand for å forstå stress og hvordan en kan håndtere det bedre.
Ønsker du å lære mer om stress eller arbeide med å forbedre hvordan din organisasjon møter stress? Da kan du sende mail til kontakt@studentkonsulenten.no for en uforpliktet samtale.

Skrevet av: Helene Elsheim

Medvirkende: Anja Utklev og Kristine Naro

Referanser:

1. Stanford News. (2015, 7.mai). Embracing stress is more important than you think than reducing stress, Stanford psychologist says. Hentet fra:https://news.stanford.edu/2015/05/07/stress-embrace-mcgonigal-050715/

2. Harris, Anette (2016). Stress, mestring og helsefremmende tiltak i organisasjoner. I Einarsen, S. & Skogstad, A. (Red.) Den dyktige medarbeider (2 utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

3. Keller, Abiola, Litzelman, Kristin, Wisk, Lauren E, Maddox, Torsheika, Cheng, Erika Rose, Creswell, Paul D, & Witt, Whitney P. (2012). Does the Perception That Stress Affects Health Matter? The Association With Health and Mortality. Health Psychology,31(5), 677-684.

4. McGonigal, K. (2015). The upside of stress: Why stress is good for you, and how to get good at it. New York: Penguin Publishing Group.

5. Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M.W., Smith, R.E (2015). Psychology: The science of mind and behaviour (3rd ed.).  Berkshire: McGraw-Hill Education

6. Crum, Alia J, Salovey, Peter, & Achor, Shawn. (2013). Rethinking Stress: The Role of Mindsets in Determining the Stress Response. Journal of Personality and Social Psychology104(4), 716–733. https://doi.org/10.1037/a0031201

7. Arbeidstilsynet. (2021). Stress. Hentet fra: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/stress/

8. Psykologforeningen. (2018, 16.april). Hvordan mestre stress i arbeidslivet. Hentet fra: https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hvordan-mestre-stress-i-arbeidslivet

9. Kang, Y., Gruber, J. & Gray, J. R. (2013). Mindfulness and de-automatization. Emotion Review5, 192–201. doi:10.1177/1754073912451629

10. Vøllestad, J.(2018, 28.feburar). Mindfullness – en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling. Psykologisk.no. Hentet fra: https://psykologisk.no/sp/2018/02/e1/

Illustrasjoner hentet fra:

Illustrasjon 1: https://www.stress.org.uk/stress-shrinking-brain/worried-man-2/?amp

Illustrasjon 2: https://atmanco.com/blog/hcm/employee-empowerment-not-difficult/

llustrasjon 3: https://atmanco.com/blog/hcm/employee-empowerment-not-difficult/

Illustrasjon 4: https://depositphotos.com/vector-images/overworked-cartoon.html