To år har passert siden store deler av Norges arbeidstakere kollektivt ble sendt på hjemmekontor og den normale arbeidshverdagen gikk i oppløsning. I løpet av perioden har en sporadisk arbeidet fulltid på hjemmekontor, deltid hjemmekontor og fulltid på arbeidsplassen. I lys av de siste to årene diskuteres det hvorvidt vår fremtidige, normale arbeidshverdag ikke blir som den var før 12. mars 2020. Bruk av hjemmekontor har nemlig bidratt til nye erfaringer, arbeidsmetoder og verdifull kunnskap som arbeidsgivere og arbeidstakere kan ta med seg inn i en koronafri hverdag. Hva har vi lært, på godt og vondt, ved bruk av hjemmekontor?
Nye teknologiske trender
En årsak til at det argumenteres for at den «normale» arbeidshverdagen ikke vil bli som før er den nevneverdige fremgangen i arbeidstakeres teknologiske vaner. Grunnet bruken av hjemmekontor har virtuelt arbeid for mange organisasjoner vært normen, heller enn unntaket, de siste to årene. Teknologieksperter argumenterer følgelig for at koronasituasjonen har bidratt til å fremskynde våre teknologiske arbeidsvaner med 10 til 15 år1.
En rekke organisasjoner har måtte gjøre endringer i utførelsen av arbeidsoppgaver for at arbeidet kan gjennomføres på hjemmekontor. Mindre reising og flere digitale møter er eksempler på slike endringer. Til tross for andre arbeidsformer grunnet fjernarbeid, erfarer mange organisasjoner at nye teknologiske løsninger fungerer optimalt og er ressursbesparende2. Eksempelvis skal en rekke bemanningsbyråer fortsette med å gjennomføre førstegangsintervjuer digitalt, da det oppleves som en effektiv intervjuform3. Likeså har bruk av hjemmekontor vist at det er mulig å lykkes med effektive møter og samarbeid fra ulike geografiske lokasjoner4. Således blir det trolig en høyere terskel for at fremtidige jobbreiser gjennomføres, og at møter heller gjennomføres over digitale plattformer. Dette medfører følgelig en rekke gunstige konsekvenser for organisasjoner og klimaet, da både penger, tid og flyreiser blir spart.
“Vi skal reise når det har en hensikt at man skal møtes, men vi vil ikke reise for å se på powerpointer sammen. Det vil bli mer digitale møter.»
Hilde Christensen, HR-sjef, IKEA2
Et tveegget sverd
Mye tyder på at bruk av hjemmekontor kan medføre både positive og negative konsekvenser for arbeidstakere. På den ene siden har tilhengere av hjemmekontor rapportert om mindre stress, mer effektive dager, glede over å slippe jobbreisen og mer tid til familiens fritidsaktiviteter5. Andre arbeidstakere opplevde at det ble vanskeligere å overholde skillet mellom jobb og fritid, samt at den direkte sosiale kontakten på arbeidsplassen var savnet6.
STAMI sin kunnskapsoppsummering av forskning på hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø viser at det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av kontorløsningen. Funnene viser at arbeidstakere med komplekse arbeidsoppgaver opplever høyere jobbtilfredshet og produktivitet, men også en dårligere arbeid-hjem balanse7. På den ene siden kan hjemmekontor bidra til noe positivt for helsen og arbeidsmiljøet, men funnene tyder videre på at dersom omfanget av kontorløsningen blir for stort eller arbeidstakeres valgfrihet blir begrenset kan det utgjøre en belastning. Imidlertid konkluderer STAMI med at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er svakt og det er behov for ytterligere forskning på langtidsvirkningene av hjemmekontor i nordiske forhold.
Hybrid kontorløsning kan være fremtiden
Vi har nå beveget oss inn i en tid hvor Norge og resten av verden forsøker å finne ut av det nye arbeidslivet «post-corona», og arbeidstakere trekker frem fleksibilitet i arbeidshverdagen som en gevinst ved bruk av hjemmekontor8. Til tross for potensielle negative konsekvenser ved bruk av hjemmekontor, har organisasjoner erfart at både effektivitet og produksjon har blitt opprettholdt under pandemien9. Likeså uttrykker arbeidstakere et ønske om å beholde hjemmekontoret som en del av arbeidshverdagen: 70 prosent av over 5000 norske sysselsatte ønsker å arbeide hjemmefra minst én gang i uken etter pandemien10.
Som en konsekvens av gode opplevelser ved bruk av hjemmekontor har blikket blitt rettet mot «den hybride arbeidsplass», en hverdag der vi veksler mellom å være hjemme og på arbeidsplassen11. Det finnes enda ikke forskning på hvor mange dager i uken frivillig bruk av hjemmekontor bør tilbys. PwC har imidlertid gjennomført undersøkelser hvor både arbeidsgivere og arbeidstakere mener at det vil være optimalt med to dager for å bevare organisasjonskulturen9. En rekke organisasjoner er således i en fase hvor ulike modeller for bruk av frivillig hjemmekontor testes ut11.Ettersom det er manglende forskning på organisatoriske og individuelle effekter av en hybrid kontorløsning, blir veien til mens man går.
Autonomi på jobb er et stort konkurransefortrinn for dagens organisasjoner som befinner seg i en globalisert verden med økende konkurranse. Dette gjenspeiles blant annet i at stadig flere stillingsannonser i kjølvannet av pandemien oppgir at de tilbyr fleksibilitet og hjemmekontor, med hensikt om å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Autonomi bidrar blant annet til jobbtilhørighet, et godt arbeidsmiljø og at arbeidstakere yter litt ekstra på jobb12. Imidlertid argumenterer direktøren i STAMI, Pål Molander, for at full frihet vedrørende bruk av hjemmekontor i arbeidslivet vil ha negative konsekvenser for organisasjoner12. Det kan dermed tenkes at en hybrid kontorløsning under avtalte rammebetingelser kan være en gyllen middelvei for å tilfredsstille både arbeidstakeres behov for fleksibilitet og ivaretakelse av organisasjoners interesser.
Skrevet av: Oda Vasshus
Referanser:
1 Deloitte. (2020, 26. mars). Ledelse i en virtuell hverdag – Hvordan få nytte av fordelene og
hindre ulempene. https://info.deloitte.no/rs/777-LHW-455/images/deloitte-virtuell-ledelse-mars-2020.pdf
2 Sirum-Eikre, M. & Sterud, K. (2021, 11. juni). Slik kan jobbhverdagen bli etter korona: Vil
kutte ned reisene. NRK. https://www.nrk.no/norge/slik-kan-jobbhverdagen-bli-etter-korona-1.15530729
3 Bergwitz-Larsen, I. (2022, 6. januar) Hvordan gjøre det bra på digitale jobbintervjuer? 10
råd for å imponere. Bergens Tidende. https://www.bt.no/nyheter/okonomi/karriere/i/Qyq81x/hvordan-gjoere-det-bra-paa-digitale-jobbintervjuer-10-raad-for-aa-imponer
4 Larsen, H. (2020, 2. oktober). Kommune har spart 10 millioner på mindre reising – vil endre
hele arbeidslivet. NRK. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/alta-kommune-har-spart-10-mill.-pa-mindre-reising-etter-koronapandemien-1.15179498
5 Mæland, P. A. & Pedersen, K. (2020, 9. juni). Mange setter pris på roligere liv med
hjemmekontor. Bergens Tidende. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/napWML/mange-setter-pris-paa-roligere-liv-med-hjemmekontor
6 Haugan, B. (2020, 23. juni). Advarer mot å la hjemmekontor bli permanent. E24.
https://e24.no/naeringsliv/i/3Jr4Xq/advarer-mot-aa-la-hjemmekontor-bli-permanent
7 Fløvik, L., Lunde, L-K., Vleeshouwes, J., Johannessen, H. A., Finne, L. V., Mohr, B.,
Jørgensen., I. L. & Christensen, J. O. (2021). Arbeid hjemmefra, helse og arbeidsmiljø. En systematisk kunnskapsoppsummering. STAMI. https://stami.no/publikasjon/arbeid-hjemmefra-helse-og-arbeidsmiljo-en-systematisk-kunnskapsoppsummering/
8 Aurdal, B. H. (2021, 3. oktober). Fleksibel arbeidsplass viktigere enn høy lønn. Finansavisen.
9 PwC (2021, 12. januar). It’s time to reimagine where and how work will get done: PwC’s US
Remote Work Survey. https://www.pwc.com/us/en/library/covid-19/us-remote-work-survey.html
10 Ingelsrud, M. H. & Bernstrøm, V. H. (2021). Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale
kjennetegn våren 2021. OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2756692
11 Iversen, S. K. (2021, 10. juni). Den hybride arbeidsplassen – hva skjer etter pandemien? HR
Norge.
12 Molander, P. & Rolfheim-Bye, S. (2021, 1. september). Hvordan sikre et best mulig
arbeidsliv etter korona? STAMI. https://stami.no/hvordan-sikre-et-best-mulig-arbeidsliv-etter-korona/